Migrenelivet

Skal jeg være ærlig? Jeg vet egentlig ikke…

«Har jeg egentlig noe å si som kan være noe andre ønsker å høre?»
«Hva gjør mine erfaringer så spesielle at jeg burde skrive om dem?»
«Hvem tror jeg egentlig at jeg er??»

Hei du, styggen på ryggen! Der er du og sprer eder og galle… igjen!

Noen som kjenner seg igjen?

Som mange andre har jeg deala med han der Styggen i ganske mange år nå. Han dukker opp i tide og utide, selv om han er høyst uvelkommen. Og det er ikke bare Styggen på ryggen som har en slik rolle i livet mitt.

Krevende 24/7-jobb som ingen vil ha

Jeg har også en ”ekstrajobb” som jeg absolutt ikke har noe ønske om å ha. En jobb hvor «sjefen» støtt og stadig, og spesielt på ugunstige tidspunkt hvor jeg er i ferd med å skulle gjøre noe hyggelig, noe jeg har gledet meg til og sett frem, kommer og banker på døra og krever min oppmerksomhet.

Om jeg er på min egentlig jobb, i svømmehallen med barna, går en tur, er på etterlengtet venninnebesøk eller i bryllup eller begravelse, spiller ingen rolle.

Om jeg ikke lytter til denne «sjefen» vet han å få min oppmerksomhet likevel.

Overtid, ferier, helligdager og helg er ikke noe han vet hva er, men det virker som om han har en radar som forteller han når han er mest uønsket, for det er oftest da han dukker opp.

Et berg og dalbane-liv

Denne ekstrajobben har mer eller mindre styrt store deler av livet mitt de siste nesten 20 årene. Det har selvsagt vært noen oppturer og følelse av å ha ”kontroll” på arbeidsmengden denne jobben fører meg seg, men jeg har også vært innom mange mørke daler.

Å leve med migrene kan best beskrives som en heftig berg og dalbane. Det går opp, det går ned, og du blir snurra så mye rundt at du blir skikkelig svimmel (og til tider også kaster opp). Høres det kjent ut?

I så fall håper jeg at denne bloggen kan gjøre at både du og jeg føler oss litt mindre alene. Og kanskje, om vi er heldige, kan vi få en følelse av håp. At det går an å få et leve godt, tross et liv fylt med mye smerter.

For når vi går rundt med mye smerter, og et av symptomene på migrene faktisk er
nedstemthet (snakk om å gjøre det vanskelig for oss!) så er det ikke alltid så lett å holde motet oppe.

Det må jo være mulig (?)

Tekstene jeg kommer til å publisere her blir nok vel så mye for min egen del, for å ikke la alt jeg har lært om hvordan takle denne sykdommen svinne hen i en
malstrøm av negative tanker og håpløshet som ofte føler med dårlige perioder.
Det er mulig (det må det jo være!)

For jeg er sikker på er mulig å kunne leve et godt og meningsfylt liv, selv med kronisk migrene på ente året (det MÅ det jo være!). Iallfall i dag, når jeg sitter her og skriver denne teksten.

For i dag er en god dag, med lite smerter og andre symptomer. Og de dagene er viktig å ta vare på. Det er de vi skal leve på når hodet hamrer og de mørke tankene som sier «skal det aldri gå over?» krever sin plass.

Det handler ikke om å tenke positivt, eller å lage seg en god dag. Det handler om aksept. (Men det får bli et annet innlegg.)

Uansett! Velkommen skal du være til denne bloggen! Jeg håper du finner deg til rette og får noe positivt ut av ditt besøk.

Ønsker du å nå meg kan du sende meg en mail på migrenelivet@gmail.com.

Xoxo
ei som lever #migrenelivet