Migrenelivet

De siste tre årene har jeg hatt migrene og/eller ulike former for hodepine 581 dager. Om du lurer på hvor mange dager det er i tre år, så er det 1095. For dere matematikere: er dette altså 53 %.

Sagt på en annen måte: Ca. annenhver dag har jeg altså hatt smerter i hodet (pluss andre migrenesymtomer) i større eller mindre grad.

Men er jeg egentlig syk nok?

Enkelte dager lurer jeg på om jeg egentlig er syk nok til å være på
arbeidsavklaringspenger i den prosent jeg er. Om jeg burde presset meg litt mer.

Hvis jeg bare ikke kjenner etter, så kanskje jeg ikke har så mye vondt? Mens andre dager har jeg bare lyst å gi opp.

Er det ok å slippe taket?

Akkurat nå har jeg har lyst å si til meg selv, slik man ofte sier til døende, at det er ok å slippe taket. Ikke i livet i sin helhet, men slippe taket i kampen jeg nå har kjempet i snart 20 år. Kampen for å bli frisk, for å klamre meg fast til arbeidslivet. Og heller starte jobben med å finne ro i et liv som ufør.

Jeg lengter etter en avklaring. Å kunne slå meg til ro med at nå er det slik situasjonen er, og skal være fremover. Enten det er å være 100 % ufør, eller om det er å være 50 % ufør.

Jeg er bare så sliten av å kjempe, vurdere, tilpasse, justere. Kanskje hvis jeg spiser slik, faster sånn, trener på en bestemt måte, får nok hvile, blir bedre på mindfullnes, leser den og den boka, ser lysere på livet, ikke blir dratt ned i negative spiraler, så… Så hva da?

Jeg vil av berg- og dalbanen

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal med dette… Den ene dagen føler jeg meg som
Superwoman, mens den neste er alt mørkt og tungt, både i kropp og sinn. Det er en enorm berg- og dalbane, og jeg har kjørt den konstant i nesten to tiår. Nå vil jeg av.

Jeg vil ha fred, ro, føle på en overkommelighet som varer mer enn noen timer eller dager. Jeg føler det er på tide nå. Og det er ikke å gi opp. Det handler om å akseptere og være god mot seg selv.

For hva ville jeg fortalt en venninne som viste meg denne statistikken og fortalte meg hvor sliten hun var av alt? Det samme må jeg si til meg selv. Det er ikke noe nederlag, det er rett og slett bare slik det er. Og det er helt ok.

Xoxo
ei som lever #migrenelivet